Den 15. oktober la Støre-regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Det er viktig å presisere at dette kun er et forslag – regjeringen skal nå forhandle med de øvrige partiene for å komme frem til enighet. Det betyr at det kan komme endringer i det som nå er lagt frem
Personskatt
Når det gjelder personbeskatning, er det flere nyheter. Den mest merkbare endringen er en foreslått forsøksordning med arbeidsfradrag for unge for å stimulere arbeidstilbudet. I tillegg foreslås endringer i elbil-avgiften, som vil gjøre elbiler dyrere. For øvrig justeres satser for trinnskatt og trygdeavgift i tråd med prisveksten.
Et annet forslag som kan få betydning for flere, er endringene i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto (investeringskonto). Målet er å skape større nøytralitet mellom ulike spareformer. I dag beskattes avkastning ulikt avhengig av om investeringene skjer via fond eller fondskonto, noe som har gitt skattemessige fordeler ved å velge forsikringsbaserte løsninger. Regjeringen foreslår derfor at inntekter på fondskonto i større grad skal beskattes løpende, på samme måte som verdipapirfond, og at aksje- og renteandel beregnes mer presist for å sikre riktig beskatningsmodell.
Les også: Personskatt i statsbudsjettet 2026
Formueskatt
Når det gjelder formuesskatt, foreslås ingen store endringer, men flere justeringer. Det foreslås også en ny modell for verdsetting av bolig, som skal gi mer presise verdier – særlig for dyre boliger i pressområder.
Bunnfradraget økes til 1,9 millioner kroner, mens trinn 2-grensen justeres til 21,5 millioner kroner. Den kommunale delen av formuesskatten reduseres fra 0,525 % til 0,35 %, mens den statlige delen økes tilsvarende, slik at endringen blir provenynøytral.
Videre foreslås det å presisere at tidspunktet for global formuesskatteplikt er om skattyter er skattemessig bosatt i Norge ved utgangen av 31. desember i inntektsåret.
Regjeringen ønsker også å innføre en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt ved dokumenterte likviditetsproblemer fra og med 2026, særlig rettet mot eiere av ikke-børsnoterte selskaper som må betale formuesskatt uten å ha mottatt utbytte.
Les også: Formueskatt i statsbudsjettet 2026
Næringsskatt
I forslaget til statsbudsjett for 2026 legger regjeringen opp til flere endringer i næringsbeskatningen. Det er ikke tale om store reformer, men heller praktiske justeringer som samlet skal gi et mer nøytralt og robust skattesystem.
Blant annet ønsker regjeringen å stanse bruken av den såkalte borettslagsmodellen, ved å avskjære muligheten til skattefri fusjon – en metode som har vært brukt i planlegging ved salg av eiendomsselskaper. Videre kommer det endringer i jordbrukskonto og produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk.
Videre foreslås det oppdateringer i suppleringsskatteloven, som ble vedtatt i januar 2024 for å gjennomføre OECDs modellregelverk for global minimumsbeskatning (Pilar 2). Endringene skal bringe det norske regelverket i samsvar med de nyeste administrative veiledningene fra OECDs «Inclusive Framework» og sikre at store konsern skattlegges med minst 15 %, uavhengig av hvor i verden virksomheten drives.
Det foreslås også endringer i reglene for fordeling av gjeld og rentefradrag i finansforetak med virksomhet både i Norge og utlandet. Dagens metode har åpnet for at en for stor del av rentekostnadene tilordnes den norske delen, noe som reduserer skattepliktig inntekt. Regjeringen vil derfor innføre direkte tilordning av gjeld, slik at rentekostnader knyttes til den virksomheten som faktisk har tatt opp lånet.
Innenfor merverdiavgiftsområdet, foruten endring i fritaket for elektriske kjøretøy, foreslås det blant annet nye merverdiavgiftsregler for fjernleverbare tjenester, som konsulenttjenester og digitale ytelser, for å sikre at tjenestene beskattes i det landet de faktisk forbrukes – uavhengig av hvor leverandøren holder til.
Les også: Selskapsskatt i statsbudsjettet 2026
Andre endringsforslag fra statsbudsjettet 2026:
- Omgtalesaker i statsbudsjettet 2026
- Internasjonal skatt
- Formueskatt
- Mva, særavgifter og toll
- Nye krav ved anskaffelse av fjernleverbare tjenester
- Fordringer mellom nærstående kan få frist for tapsføring
Har du spørsmål om skatt? Våre skatteadvokater bistår gjerne.
