Den 15. oktober 2025 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2026. I den forbindelse er det foreslått å innføre strengere retningslinjer for multinasjonale konsern ved anskaffelser av fjernleverbare tjenester.
I denne artikkelen vil vi gå gjennom noen hovedpunkter fra regjeringens forslag og momenter for hvordan dette kan påvirke din virksomhet.
Overordnet om dagens regelverk
Uttrykket fjernleverbare tjenester gjelder tjenester utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke kan knyttes til et bestemt fysisk sted, eller hvor slik tilknytning er vanskelig å etablere. Dette er for eksempel IT-tjenester og rådgivningstjenester som kan leveres fra avstand.
Ut ifra dagens regelverk skal det beregnes merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utenfor Norge dersom:
- Mottakeren av de fjernleverbare tjenestene er hjemmehørende i Norge og
- Tjenesten er merverdiavgiftspliktig i Norge dersom den omsettes her.
Utgangspunktet er dermed at landet hvor kjøper er hjemmehørende avgjør hvilket land som har beskatningsrett.
I tillegg skal det beregnes merverdiavgift av tjenester som er til bruk i Norge av næringsdrivende eller offentlig virksomhet, selv om mottakeren ikke er hjemmehørende i Norge. Dette gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor Norge.
Forslag til nye regler
Regjeringen har i sitt forslag som formål å fange opp et «hull» i avgiftssystemet som angår multinasjonale konserner når konsernet kjøper fjernleverbare tjenester fra eksterne selskap, på bakgrunn av ulik avgiftspraktisering i de ulike landene.
Eksempel: Morselskap har forretningssted i land A, og har en filial i Norge. Morselskapet kjøper inn fjernleverbare tjenester fra selger S som skal brukes av både morselskap og filial. Morselskap blir fakturert med lokallandets merverdiavgiftssats fullt ut, og har fradragsrett for inngående merverdiavgift.
I dette tilfellet vil Norge etter dagens regler ikke ha adgang til å gripe merverdiavgiften som tilhører bruken fra den norske filialen.
Regjeringens nye forslag pålegger en plikt til å beregne merverdiavgift av fjernleverbare tjenester for tilfeller hvor mottakeren (for eksempel morselskapet) er hjemmehørende utenfor Norge, dersom tjenesten er til bruk i Norge av det samme rettssubjektet (for eksempel filial). Plikten forutsetter at tjenesten er til bruk av næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge.
Praktisk gjennomføring av nye regler
Forslaget bygger på OECDs fordelingsmodell, og legger opp til en to-stegs prosess.
I første del av prosessen må det avgjøres hvem som er mottaker av den eksterne leveransen. I andre del skal det foretas en fordeling av kostnadene fra den eksterne tjenesteanskaffelsen basert på bruken av tjenestene internt i foretaket. Deretter vil den norske delen av konsernet være pliktig til å innrapportere merverdiavgift for sin andel av bruken av den eksterne tjenesten.
Det er videre foreslått noen unntaksregler fra denne beregningsplikten. For det første vil ikke plikten til å beregne merverdiavgift gjelde dersom tjenesten fullt ut er til bruk i avgiftspliktig virksomhet som ville gitt fradragsrett for den inngående merverdiavgiften. For det andre vil ikke beregningsplikten gjelde dersom foretaket kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor Norge og sannsynliggjøre at denne inngående merverdiavgiften ikke kan fradragsføres.
Tidfesting av merverdiavgift ved fordeling
Høringsnotatet har ikke foreslått særregler om tidfestingen av merverdiavgiften, og det er forutsatt at merverdiavgiften tidfestes på ordinært vis. Dette innebærer at merverdiavgiften skal oppgis i merverdiavgiftsmeldingen for den terminen dokumentasjonen er utstedt. Dette er når den eksterne leverandøren av den avgiftspliktige fjernleverbare tjenesten utsteder salgsdokumentet til mottakeren av tjenesten.
Særlig om avgiftsunntatt virksomhet
Som utgangspunkt er all omsetning i Norge avgiftspliktig, og vil, dersom vilkårene for registreringsplikt er oppfylt, ha rett til fradrag for anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
Det er noen særskilte typer varer og tjenester som ikke er avgiftspliktige i Norge, blant annet forsikringstjenester og finansielle tjenester. Anskaffelser til slik virksomhet vil ikke være fradragsberettiget.
Konsekvenser for konsernet
Innføringen av de nye reglene vil gi ulike konsekvenser for selskaper, avhengig av hvilken virksomhet selskapet driver i Norge.
For konsern hvor den norske filial driver ren avgiftspliktig virksomhet som vil gi fradragsrett for anskaffelsene fra morselskapet, forventes det en mindre mengde administrative virkninger, avhengig av hvilke dokumentasjonskrav norske skattemyndigheter stiller til å dokumentere at det ikke skal beregnes norsk merverdiavgift fra norsk filial.
For konsern hvor den norske filial driver helt- eller delvis avgiftsunntatt virksomhet, vil det både skje en økning av behov for administrative tiltak ved å fordele merverdiavgiften, samt økonomiske konsekvenser ved at filial helt eller delvis ikke kan fradragsføre den inngående merverdiavgiften for sin andel av anskaffelsen.
Det anbefales i en tidlig fase å legge opp gode rutiner for hvordan mottaker av den fjernleverbare tjenesten kan sørge for korrekt fordeling av beregningsgrunnlag mellom morselskap og filial, slik at andelen av beregningsgrunnlaget som skal innrapporteres i Norge både innehar korrekt beløp og gjennomføres tidmessig i henhold til gjeldende mva-termin. I flere tilfeller vil det også være hensiktsmessig å utarbeide fordelingsnøkler for denne fordelingen av anskaffelsene.
