Den 15. oktober 2025 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2026. Her er de viktigste endringsforslagene innen internasjonal skatt.
Begrensing av rentefradrag for finansforetak med utenlandsvirksomhet
Det foreslås at norske finansforetak med filialer i utlandet kan ikke lenger skal kunne fordele gjeld og gjeldsrenter forholdsmessig mellom virksomheten i Norge og virksomheten i utlandet etter den såkalte bruttoformuemetoden.
Bruttoformuemetoden, som tar utgangspunkt i forholdet mellom eiendeler tilordnet henholdsvis virksomhet i utlandet og skattyters samlede eiendeler, har vist seg å være upresis for finansforetak med utenlandsvirksomhet ettersom metoden har gitt adgang til dobbeltfradrag for gjeldsrenter, senest eksemplifisert ved DNB-dommen i Høyesterett 12. november 2024.
Statsbudsjettet følger opp høring fra 10. april 2025 for å få på plass en ny ordning for finansforetak med utenlandsvirksomhet, hvor begrensningen av gjeld og gjeldsrenter skal skje etter et prinsipp om direkte tilordning. Metoden vil sikre at fradraget for gjelden og gjeldsrentene fordeles etter hvor den er pådratt, og ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg.
Det vil føre til at skattyter ikke får fradrag i Norge for gjeldsrenter som knytter seg til virksomhet i utlandet når Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekt opptjent i utlandet.
Det foreslås at reglene trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2026.
Oppdateringer i suppleringsskatteloven
Suppleringsskatteloven ble vedtatt i januar 2024 og gjennomfører et modellregelverk for å sikre global minimumsbeskatning (Pilar 2), som skal sikre at store konsern skattlegges med minimum 15 % uavhengig av hvor de driver sin virksomhet.
Endringene som foreslås skal oppdatere det norske regelverket i tråd med administrative veiledninger utarbeidet av OCED «Inclusive framework».
Suppleringsskatteloven endres ved at det inntas en særregel om at plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt legges på en annen konsernenhet som er lokalisert i Norge, dersom den faller på en verdipapiriseringsenhet. Er det ikke andre konsernenheter lokalisert i Norge, vil verdipapiriseringsenheten selv plikte å svare den nasjonale suppleringsskatten.
Utsatte skattefordeler som oppstår på grunn av myndighetsarrangement eller innføring av nye selskapsskatteregler i jurisdiksjoner som tidligere ikke har hatt slike regler, skal ikke medtas i beregning av forenklede omfattede skatter etter den midlertidige Safe-Harbour-regelen. Safe-Harbou-reglene er en ordning som lar konserner sette suppleringsskatten til null for enheter i visse jurisdiksjoner, uten å måtte gjennomføre den fulle og komplekse beregningen av effektiv skattesats.
En ny «switch off-rule» introduseres som innebærer at Safe Harbour-reglene i visse tilfeller ikke kan påberopes av et konsern for en jurisdiksjon. Det er fortrinnsvis dersom en jurisdiksjon har innført spesielle skattefordeler eller incentiver for å tiltrekke seg virksomhet og disse særreglene ikke er hensyntatt i skattefastsettingen av den effektive skattesatsen etter suppleringsskattereglene. Da kan ikke Safe-Harbour-reglene brukes.
Det foreslås også gjennomført en rekke begrepsavklaringer for å sikre harmoni mellom suppleringsskatteloven og modellregelverket.
Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2024 i det vesentlige.
Statsbudsjettet må vedtas i Stortinget hvor mindretallsregjeringen er avhengig av flere partier i opposisjon for å få vedtatt budsjettet og medfølgende lovforslag. En endelig avklaring forventes i starten av desember.
