Den 15. oktober 2025 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2026. Her er de viktigste omtalesakene innen skatt/avgift.
Skatte- og avgiftsintensiver i kulturminnevernet
Regjeringen fulgte opp et anmodningsvedtak om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner til bedre vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver. Departementet vurderte flere tiltak, inkludert obligatorisk eiendomsskattefritak og lavere dokumentavgift ved omsetning av verneverdige bygg, samt fradrag for håndverkertjenester og redusert merverdiavgift på vedlikeholdskostnader av verneverdige bygg. Konklusjonen var at støtte til kulturminnevernet gis mest effektivt og til lavere kostnad gjennom direkte tilskuddsordninger, fremfor som særordninger i skattesystemet. Departementet fremmet derfor ikke lovforslag.
Tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter
Regjerningen fulgte opp anmodningsvedtak om å utrede et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter. Departementet vurderte innføring av et kronetak for maksimal eiendomsskatt, obligatorisk bunnfradrag for alle kommuner med eiendomsskatt og en skattesats som er avhengig av eiendommens verdi. Departementet konkluderte med at dagens regler gir større fleksibilitet uten tak for eiendomsskatt, og at kommunene allerede har mulighet til å tilpasse skattenivået etter lokale forhold og egne preferanser. Regjeringen foreslo derfor ikke å innføre et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter.
Differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten
Regjeringen behandlet et anmodningsvedtak om å utrede verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten basert på ulike egenskaper som for eksempel stemme- og utbytterett. Bakgrunnen var at aksjer uten stemme- og/eller utbytterett i flere familieselskap har blitt overført til familiemedlemmer bosatt i utlandet, noe som har redusert formueskatten for aksjonærer gjenværende i Norge. Departementet fant at det er vanskelig å ta hensyn til alle egenskaper som påvirker aksjeverdien, og at de egenskapene man kan vurdere er krevende å verdsette med treffsikkerhet. Regjeringen foreslo derfor ikke å innføre regler om differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten.
Skatteregler for elev- og ungdomsbedrifter
Regjeringen utredet et anmodningsvedtak om klargjøring av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter. Etter Skatteetatens praksis anses elev- og ungdomsbedrifter som drives innenfor rammene av Ungt Entreprenørskap i utgangspunktet ikke som næringsdrivende, slik at skatteplikt og plikt til registrering i merverdiavgiftsregisteret normalt ikke oppstår. Dersom bedrifter startet som elev- og ungdomsbedrifter går ut over disse rammene, vil det kunne oppstå skatte- og avgiftsplikt.
Firmabilbeskatning
Regjerningen ga en kort redegjørelse for dagens regler om firmabilbeskatning, og varslet at de i 2027-budsjettet vil komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen i tråd med anmodningen om å sørge for at regelverget gir en riktig fordelsbeskatning i tråd med skattelovens prinsipper.
Skattemessig innbetalt kapital
Reglene om skattemessig innbetalt kapital har lenge vært kritisert, og både skattepliktige og Skatteetaten som har etterlyst forenklinger. I den forbindelse har departementet sendt to likestilte løsningsforslag på høring: 1) forslag om skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen, men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi, 2) forslag om skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Det er foreslått at endringene først gis virkning fra 1. januar 2027.
Nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft
Kraftverk med stemplet merkeytelse under 10 000 kVA er etter dagens regler fritatt for grunnrenteskatt. Dette gir et intensiv til å installere lavere ytelse i kraftverkene eller dele vannressurser mellom flere kraftverk for å komme under grensen. For å motvirke dette har departementet sendt forslag om å redusere nedre grense til 1 500 kVA på høring, med forslag om at endringene gis virkning fra 1. januar 2027.
Grunnrenteskatt på havbruk
Selskaper som betaler grunnrenteskatt på havbruk kan i dag trekke fra avgift på oppdrettsfisk på produksjon av laks, ørret og regnbueørret fra tillatelser i sjø, med unntak av tillatelser til slaktemerd og fiskepark. Departementet har sendt et forslag på høring om avgrensning av fradraget for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten på havbruk, slik at fradragsretten gjelder for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten. Det er foreslått at endringen skal gis virkning fra inntektsåret 2027.
Avgift på tapt fisk
Med formål om å få ned dødeligheten i havbruk og gi oppdrettere insentiver til å iverksette tiltak for å redusere tap av fisk, sender regjerningen forslag på høring om innføring av avgift på tapt fisk med virkning fra 1. januar 2027. Den eventuelle avgiften er foreslått å også omfatte fisk tapt til rømming.
Redusert merverdiavgift på næringsmidler
Regjeringen fulgte opp et anmodningsvedtak om å forberede en eventuell reduksjon i matmomssatsen og utrede betydningen av en redusert sats. Regjeringen viste til flere studier og vurderte en redusert sats sin virkning på matvarepriser, grensehandel, fordeling mellom husholdninger med ulik inntekt samt økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet påpekte at merverdiavgiften er et lite egnet virkemiddel for å støtte de som sliter mest med høye matvarepriser, ettersom reduksjonen vil gjelde alle. Mer målrettede tiltak som økt barnetrygd, studiestøtte og bostøtte vil i større grad ivareta de som sliter økonomisk. Departementet påpekte også at en reduksjon vil medføre økte inntekter for dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien, og i liten grad vil virke som et effektivt virkemiddel for å redusere grensehandelen.
