Norge har flere helligdager, også kalt «røde dager», hvorav mange faller på vanlige arbeidsdager. For arbeidsgivere er det avgjørende å forstå hvilke spesifikke regler som gjelder for arbeid og lønn på disse dagene. I denne bloggen forklarer vi når ansatte kan jobbe på helligdager, og hvordan de som gjør det skal kompenseres.
Norske helligdager
Følgende dager er helligdager og offisielle fridager fastsatt ved lov. De fleste har fri disse dagene, og butikker er ofte stengt. For noen – avhengig av yrke – kan dette likevel være vanlige arbeidsdager. Dette gjelder for eksempel ansatte i samfunnskritiske funksjoner, restaurantbransjen eller kollektivtransport.
- Nyttårsdag (1. januar)
- Palmesøndag (søndag før påske)
- Skjærtorsdag (torsdag før påske)
- Langfredag (fredag før påske)
- Første påskedag (søndag etter påske)
- Andre påskedag (mandag etter påske)
- Arbeidernes dag (1. mai)
- Grunnlovsdagen (17. mai)
- Kristi himmelfartsdag (39 dager etter påske)
- Første pinsedag (49 dager etter påske)
- Andre pinsedag (50 dager etter påske)
- Første juledag (25. desember)
- Andre juledag (26. desember)
BEHOV FOR HJELP MED ARBEIDSRETT?
Har du behov for å forstå arbeidsrett? Våre arbeidsrettsadvokater hjelper deg gjerne. Kontakt oss i dag!
Når kan du be ansatte jobbe på helligdager?
I Norge er helligdager vernet gjennom arbeidsmiljøloven og lov om 1. og 17. mai som høytidsdager. Følgende regler gjelder:
- Det skal ikke utføres arbeid fra kl. 18.00 dagen før en helligdag til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. På julaften og lørdagen før pinse skal det ikke arbeides etter kl. 15.00. Alt arbeid i disse periodene regnes som arbeid på helligdag.
- Arbeid på helligdager er i utgangspunktet ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Lovforarbeidene gir nærmere veiledning om hva som anses som nødvendig arbeid.
- Før en arbeidsgiver kan pålegge arbeid på helligdag, må behovet drøftes med de ansattes tillitsvalgte.
- I virksomheter bundet av tariffavtale, kan det inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om arbeid på helligdager ved særskilte og tidsbegrensede behov.
1. mai og 17. mai er offisielle høytidsdager. Dagen før 1. mai og 17. mai regnes som vanlig arbeidsdag, med mindre den faller på en lørdag, dagen før Kristi himmelfartsdag, søndag eller annen helligdag. Arbeid som ikke kan utføres på søndager må opphøre senest kl. 22.00 dagen før 1. og 17. mai.
Viktig: Andre regler kan gjelde dersom arbeidsgiver er bundet av tariffavtale, eller dersom mer gunstige betingelser er avtalt i arbeidskontrakten.
Les også: Har arbeidsgiver rett til å holde tilbake lønn?
Lønn og regler ved arbeid på helligdager
Kompensasjonsreglene varierer avhengig av hvilken dag det gjelder, og om den ansatte er timebetalt eller fastlønnsmottaker.
Timebetalte ansatte
- Dersom ansatte jobber på en helligdag, har de krav på ordinær timebetaling – ofte med tillegg, avhengig av tariffavtale eller arbeidsavtale.
- Dersom ansatte ikke jobber på en helligdag, har de ikke automatisk krav på lønn, med mindre dette er dekket av tariffavtale eller annen avtale. Mange tariffavtaler gir rett til minimumsbetaling eller et visst antall timer selv om man ikke jobber.
Ansatte med fast månedslønn
- Hvis ansatte jobber på en helligdag, får de vanligvis:
- Sin faste månedslønn.
- Ofte overtidsbetaling eller et særskilt tillegg, avhengig av kontrakt eller tariffavtale.
- Dersom ansatte ikke jobber på en helligdag, har de krav på vanlig lønn uten trekk.
Spesielle kompensasjonsregler for 1. mai og 17. mai
- Arbeidsgiver må betale full lønn for 1. mai og 17. mai når disse dagene faller på en ukedag (dvs. ikke en søndag eller annen helligdag), forutsatt at den ansatte har vært sammenhengende ansatt de siste 30 dagene eller er ansatt i et arbeidsforhold på minst 30 dager. Dette gjelder både de som jobber og de som har fri.
- Ansatte som jobber på 1. eller 17. mai har krav på samme lønn og tillegg som de vanligvis ville fått etter avtale eller lønnsskala. Hva som regnes som «samme lønn» er nærmere regulert, blant annet for skiftarbeidere, provisjonslønnede og andre.
- Hvis det ikke finnes noen avtale som regulerer tillegget, har ansatte krav på minst 50 % tillegg på ordinær timebetaling.
Merk: Hvis du leier inn ansatte via et bemanningsbyrå, må du sørge for at reglene om arbeid og lønn på helligdager som gjelder hos kunde også gjelder for dine innleide ansatte. Dette inkluderer eventuelle tariffavtaler eller interne retningslinjer.
Trenger du hjelp til å forstå reglene om lønn og arbeidstid på helligdager?
Å forstå reglene om arbeid og lønn på helligdager kan bidra til å unngå misforståelser mellom arbeidsgiver og ansatte. Selv om loven gir et grunnleggende vern, kan tariffavtaler, individuelle kontrakter og interne retningslinjer gi bedre vilkår enn lovens minimum.
Har du spørsmål om rettigheter i forbindelse med helligdager, eller trenger bistand til å utforme retningslinjer eller fastsette korrekt lønn og tillegg? Ta gjerne kontakt med oss.
BEHOV FOR HJELP MED ARBEIDSRETT?
Har du behov for å forstå arbeidsrett? Våre arbeidsrettsadvokater hjelper deg gjerne. Kontakt oss i dag!
