Nye krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip og offshore

Etter flere år med politisk behandling, debatt og internasjonale motforestillinger, har Stortinget nå vedtatt det som omtales som et historisk lovverk for norsk skipsfart og offshorevirksomhet: Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på alle skip i innenriksfart og på skip som yter tjenester til næringsvirksomhet i norske farvann og på sokkelen.

Lovendringene, som trer i kraft 1. juli i år, har bred støtte fra fagbevegelsen og en majoritet av Stortinget, men møter også kritikk, særlig knyttet til EØS-rett og mulige konsekvenser for Norges posisjon som sjøfartsnasjon. For aktører i maritim og offshore næring, innebærer vedtaket omfattende plikter og nye regulatoriske rammer – og bør vurderes nøye allerede nå.

Hva innebærer lovendringen?

Vedtaket omfatter endringer i allmenngjøringsloven, petroleumsloven, akvakulturloven, havenergilova og havbunnsmineralloven. Endringenes formål er å sikre at arbeid som skjer i norske farvann og på norsk sokkel utføres med norske lønnsvilkår, uavhengig av skipets flagg eller mannskapets nasjonalitet.

Endringene deles i to hovedspor:

1. Innenriksfart: Norsk lønn på alle skip mellom norske havner.
   Fra 1. juli 2025 kan allmenngjorte tariffavtaler gjøres gjeldende for alle skip i innenriksfart – også for skip registrert i NIS eller i utenlandske skipsregistre. Dette omfatter:
   1. Lasteskip og cruiseskip som utelukkende opererer mellom norske havner. Et viktig unntak er cruiseskip som kombinerer norske og utenlandske anløp – disse faller foreløpig utenfor ordningen.
   2. Skip som yter tjenester i norsk territorialfarvann, som f.eks. hotellskip, vedlikeholdsfartøy mv. Den aktuelle allmenngjorte tariffavtalen for denne bransjen er «Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien». Den omfatter bestemmelser om for eksempel minstelønn og arbeidstid.
2. Offshore: Norske lønnsvilkår på skip i tjeneste for næringsvirksomhet.
   Fra 1. januar 2026 innføres en rettslig plikt for rettighetshaverne, det vil si aktørene og selskapene som har fått tildelt offentlige tillatelser eller konsesjoner til å drive virksomhet i havet, til å sikre norske lønnsvilkår for alle ansatte på skip som yter tjenester til deres virksomhet. Dette gjelder blant annet:
   1. Petroleumsvirksomhet (plattformstøtte, seismikk og vedlikehold)
   2. Havvind og annen havbasert fornybar energi
   3. Karbonfangst og -lagring
   4. Havbruk og akvakultur
   5. Mineralutvinning på havbunnen

Plikten omfatter alle som arbeider om bord, og ikke bare maritimt personell – nettopp for å hindre grensedragningsproblemer og sikre reell etterlevelse.

Lovgrunnlaget – hva sier det formelle vedtaket?

Her er hovedtrekkene fra lovvedtaket:

1. Utvidelse av allmenngjøringsloven (§ 2 nr. 2): Loven slår fast at allmenngjøringsloven nå også gjelder for:
   1. Skip registrert i NIS og utenlandske skipsregistre, så lenge de opererer i innenriksfart i Norge.
   2. Dette inkluderer skip som frakter last eller passasjerer mellom norske havner, cruiseskip som utelukkende seiler mellom norske havner, samt skip som yter tjenester i norsk territorialfarvann.
2. Presisering av hva som kan allmenngjøres (§ 6): Vedtak om allmenngjøring kan for skip på innenriksfart kun gjelde de delene av tariffavtalen som regulerer lønnsvilkår.
3. Rederiets solidaransvar for lønn (§ 13 annet ledd): Rederiet gjøres solidarisk ansvarlig sammen med arbeidsgiver for lønnsutbetaling i tråd med allmenngjøringsvedtak – også ved innleie eller bruk av tredjepartsbemanning.
4. Tilsyn og sanksjoner – Sjøfartsdirektoratet (§ 11, § 56–57): Sjøfartsdirektoratet får adgang til skip, kan kreve dokumentasjon, fatte enkeltvedtak og ilegge overtredelsesgebyr. Ved brudd kan skip holdes igjen i norsk havn til forholdet er brakt i orden.
5. Nye plikter for rettighetshavere offshore: Lovendringen innebærer tillegg i Petroleumsloven § 10-18, Akvakulturloven § 22a, Havenergilova § 10-13 (nytt 2. ledd) og Havbunnsmineralloven § 9-16 som sier at rettighetshaveren (aktørene og selskapene som har fått tildelt offentlige tillatelser eller konsesjoner til å drive virksomhet i havet) skal sørge for at ansatte ikke har dårligere lønnsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtaler.
6. Ikrafttredelse i to trinn (VII)
   1. juli 2025: Endringer i allmenngjøringsloven og skipssikkerhetsloven (innenriksfart).
   2. januar 2026: Endringer i sektorlovene (offshore) – gjelder for kontrakter inngått etter denne datoen.

Nye rettslige og praktiske plikter for næringsaktører

Vedtaket vil kreve betydelig omstilling, særlig for operatører og rettighetshavere innen offshorevirksomhet:

• Kontraktsplikt: Det må tas inn krav til lønnsnivå og tariffavtaledekning i nye og eksisterende leverandørkontakter som inngås etter 1. januar 2026.
• På-se-plikt: Rettighetshavere må aktivt følge opp at lønnsvilkår etterleves – ikke bare hos direkte leverandører, men også underleverandører og rederier.
• Solidaransvar: Rederier blir solidarisk ansvarlig for utbetaling av lønn i henhold til allmenngjøringsvedtak.
• Sanksjoner: Ved brudd kan Sjøfartsdirektoratet ilegge overtredelsesgebyr og i verste fall hindre skip i å forlate havn.

Det er med andre ord ikke nok å "forvente" etterlevelse – aktørene får en aktiv oppfølgings- og kontrollforpliktelse.

EØS-rettslig spenning

ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har tidligere uttalt at lignende forslag kan være i strid med EØS-avtalen – særlig kabotasjeforordningen og reglene om fri bevegelighet. ESA mener at:

• Norge i begrenset grad kan regulere lønn for utenlandske skip i norske farvann.
• Det er uklart om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig sett opp mot målet om sosial beskyttelse.
• Forslaget kan skape usikkerhet og virke konkurransevridende.

Regjeringen bestrider dette og viser til at tiltaket er forholdsmessig, ikke diskriminerende, og at det sikrer sosial rettferdighet. Samtidig åpner departementet for at dette kan bli gjenstand for videre rettslig vurdering eller traktatbruddsak fra ESA.

Et arbeidslivspolitisk gjennombrudd – eller en kostnadseksplosjon?

Lovendringen blir av regjeringen og flertallet omtalt som en seier for rettferdighet, lik konkurranse og norsk maritim kompetanse. Norsk Sjømannsforbund og LO har vært pådrivere for endringen, og peker på at forskjeller i lønnsnivå har vært en systematisk trussel mot rekruttering og et velorganisert arbeidsliv til sjøs.

Kritikerne – deriblant Høyre, FrP og Norges Rederiforbund – hevder imidlertid at:

• Kostnadene for næringen, spesielt innen olje og gass, blir høye (anslått til 620 millioner kroner årlig).
• Konsekvensene for statens skatteproveny er ikke tilstrekkelig belyst.
• Norge kan miste attraktivitet som operasjonsbase for internasjonale aktører.

Debatten illustrerer den vedvarende spenningen mellom arbeidslivsrettferdighet og konkurransekraft, og mellom nasjonal regulering og internasjonale forpliktelser.

Hva bør bedrifter gjøre nå?

For selskaper som driver eller er involvert i innenriksfart eller leverer tjenester til offshoresektoren, anbefaler vi følgende:

1. Gjennomgå eksisterende kontrakter – særlig for skip som opererer i norsk farvann og sokkel.
2. Oppdater prosedyrer og kontraktsmaler med klausuler om lønnsnivå og påse-plikt.
3. Etabler kontrollrutiner og dokumentasjon som viser etterlevelse.
4. Hold deg oppdatert på forskriftsarbeidet – det er varslet høringer høsten 2025.

Har du spørsmål eller ønsker bistand til hvordan din virksomhet bør tilpasse seg det nye regelverket? Vi bistår gjerne, ta kontakt for en uforpliktende samtale.