Trøndelag tingrett har nylig avsagt en dom (TTRO-2024-197027) med betydelige konsekvenser for arbeidsgivere som benytter seg av avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Dommen tydeliggjør arbeidsgivers plikter ved slike avtaler og understreker viktigheten av forutsigbare arbeidsplaner og lønnsplikt – selv i perioder uten arbeid. Denne bloggen gir en sammenfatning av rettens vurderinger i saken hvor en ansatt i et vikarbyrå, med 80 % stilling, ble tilkjent lønn i en arbeidsfri periode, til tross for at han tidligere hadde arbeidet mer enn avtalt.
Merk: På nåværende tidspunkt er avgjørelsen ikke rettskraftig og kan ankes. Den rettslige situasjonen kan endres dersom saken prøves i en høyere rettsinstans.
Saken gjaldt en arbeidstaker med fast ansettelse i 80 % stilling hos et bemanningsbyrå. Partene hadde inngått en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid over 52 uker. I starten av 2024 jobbet arbeidstakeren mer enn avtalt, men senere samme vinter, da det ikke kom nye oppdrag, fikk han beskjed om å ta ulønnet fri. Kort tid etter ble han sagt opp grunnet nedbemanning.
Det sentrale rettsspørsmålet var om arbeidsgiver hadde lønnsplikt i perioden arbeidstaker ble bedt om å være hjemme uten arbeid – til tross for at han tidligere hadde jobbet mer enn sin 80 % stilling.
Til tross for at det forelå en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning, mente retten at mangelen på en konkret arbeidsplan – med oversikt over når arbeid og fritid skulle finne sted – gjorde avtalen utilstrekkelig.
Retten la vekt på at arbeidstidsordninger skal gi arbeidstakeren forutsigbarhet, i tråd med formålet og kravene i arbeidsmiljøloven.
Videre pekte retten på at arbeidskontrakten eksplisitt stadfestet at arbeidsgivers lønnsplikt gjaldt i hele 12-månedersperioden. Manglende oppdrag fritok ikke arbeidsgiver fra denne plikten. I fravær av en arbeidsplan eller gjensidig avtalt ulønnet permisjon, hadde arbeidstaker rett på lønn i henhold til sin 80 % stilling.