Den 15. oktober 2025 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2026. Her er de viktigste endringsforslagene innen selskapskatten for norske selskaper.
Ingen endring i selskapsskattesatsen
Forslaget er at den generelle selskapsskattesatsen videreføres på 22 %. Regjeringen legger vekt på forutsigbarhet og stabile rammevilkår for norske virksomheter. Dette innebærer at selskapene får videreført samme nominelle sats som i 2025, uten justeringer for inflasjon eller særfradrag.
Selv om satsen holdes uendret, foreslås det flere justeringer i grunnlaget for beskatning, særlig rettet mot internasjonal virksomhet og strukturering.
Endring i skatteregler for verdipapirfond og fondskonto
Regjeringen foreslår betydelige endringer i hvordan verdipapirfond og fondskontoer skal beskattes fra 2026. Dersom dette går gjennom vil det være er den mest omfattende omleggingen av fondsbeskatningen på mange år, og vil påvirke både private investorer og selskaper som investerer i fond. Bakgrunnen for forslaget er å hindre at fond flytter ut av Norge, og sikre en mer nøytral beskatning mellom investeringsformer samt tilpasning til EØS-retten.
Renteinntekter og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for beskatning i fondet, med beskatning hos andelseier. All aksjeinntekt i fondet, inkludert utbytte og gevinster, fritas for ordinær skatt i fondet, men det innføres sjablongbeskatning av mottatt utbytte med 1 prosent av bruttoinntekten, med fradrag for alle forvaltningskostnader.
Virkeområdet snevres inn til UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende EØS-fond, med nærmere kriterier i forskrift. Fond som mister fritak, får oppjustert inngangsverdi til markedsverdi per 31. desember 2025.
Selskapers investering i fondskonto skal følge fritaksmetoden på vanlige vilkår, og sjablongen justeres slik at ikke-verdipapirer regnes i rentedelen. Dette stenger muligheten for at selskaper oppnår gunstigere beskatning gjennom fondskonto enn ved direkte investering.
Forslaget innebærer et provenytap på NOK 570 millioner.
Forbud mot skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag (borettslagsmodellen)
Det foreslås å stenge den såkalte flertrinnsmodellen, eller borettslagsmodellen, som har blitt brukt i eiendomsbransjen for å oppnå skattefrihet ved omorganisering. Modellen betegner en transaksjonsstruktur der en eiendom overføres fra et aksjeselskap til et borettslag uten at overføringen utløser realisasjonsbeskatning.
Modellen har gjort det mulig å selge borettslagsandeler skattefritt fra borettslagets eier til boligkjøperne, forutsatt at eiendommens verdi på tidspunktet for gjennomføringen av modellen tilsvarer salgsprisen til kjøperne.
Forbudet som er foreslått vil innebære at en slik fusjon mellom aksjeselskap og borettslag ikke lenger kan gjennomføres uten beskatning. Formålet er å hindre at selskaper omgår gevinstbeskatning ved omstruktureringer knyttet til boligprosjekter, og det regjeringen mener er uthuling av skattegrunnlaget og svekker tilliten til skattesystemet.
Endringen foreslås å tre i kraft fra 15. oktober 2025, med overgangsregler frem til 1. april 2026 for prosjekter som allerede har fått byggetillatelse eller igangsettingstillatelse. Det er også gjort unntak i tilfeller hvor det allerede er gjort forhåndssalg av en eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova.
Dette tiltaket er anslått å øke provenyet fra selskapsskatten med om lag NOK 900 mill. Årlig.
Endringer for særskilte næringer
I tillegg er det foreslått enkelte endringer for særskilte næringer, herunder:
- Produktavgift på fisk: Produktavgiften til folketrygden for fiskerinæringen reduseres fra 2 % til 1,6 % i 2026. Reduksjonen skyldes blant annet at andelen pensjonsgivende inntekt i næringen har falt til 32,3 % på grunn av effektivisering.
- Jordbrukskonto: Grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto reduseres fra 85 % til 80 % fra 1. januar 2026. Dette medfører et påløpt provenytap på om lag NOK 190 millioner i 2026.
Grunnrenteskatt for kraft
Grunnrenteskattene for vannkraft og vindkraft tilpasses nytt tidsavsnitt i spotmarkedet (fra time til kvarter fra 30. september 2025). Endringen ventes ikke å gi provenyendringer.
***
Merk også viktige foreslåtte justeringer i suppleringsskatteloven for konsern med smalet inntekt over 750 millioner euro, samt for finansforetak med virksomhet i utlandet.
Les også: Internasjonal skatt i statsbudsjettet 2026
***
Forslagene som presenteres i statsbudsjettet for 2026 er på nåværende tidspunkt ikke endelige.
Budsjettet markerer starten på høstens forhandlinger i Stortinget, hvor både skatte- og avgiftsendringer tradisjonelt blir gjenstand for omfattende politiske diskusjoner og justeringer.
