Den populære standardkontrakten NS 8406 pålegger partene å gi svar og varsler innen gitte frister. Mulige konsekvenser av å ikke overholde disse fristene fremgår imidlertid som regel ikke av standardkontraktens bestemmelser. Dette skaper naturligvis hodebry for mange byggherrer og entreprenører. I denne bloggen ser vi nærmere på hva som kan være konsekvensene av å oversitte en frist i NS 8406.
Enkelte av bestemmelsene i NS 8406 inneholder såkalte uttrykkelige preklusjonsvirkninger. Det innebærer at det står eksplisitt skrevet at en rettighet eller innsigelse vil gå tapt dersom den aktuelle fristen ikke overholdes. Majoriteten av bestemmelsene i NS 8406 er derimot helt taus om mulige konsekvenser av at en frist ikke overholdes. Et eksempel er standardkontraktens punkt 19.3 (3) som ikke sier noe om noen rettslige følger av at byggherren unnlater å utstede endringsordre innen rimelig tid.
At majoriteten av bestemmelsene i NS 8406 er taus om mulige virkninger av at en frist ikke overholdes, har sine fordeler. Det gir blant annet domstolene mulighet til å konkludere med den løsningen som er mest rimelig i det konkrete tilfellet. Ordningen har imidlertid også ulemper da det i mange tilfeller vil være uklart om en kontraktspart har en rettighet eller en innsigelse i behold.
Les også: 7 typiske fallgruver i en entreprisekontrakt—og hvordan unngå dem
I de tilfeller hvor en kontraktspart ikke har overholdt en frist i en bestemmelse med en uttrykkelig preklusjonsvirkning, for eksempel punkt 25.1 (5) om sluttoppgjøret eller punkt 27.5 om reklamasjon på mangler, er svaret på dette spørsmålet i utgangspunktet enkelt – den aktuelle rettigheten eller innsigelsen er tapt. Å finne et svar på spørsmålet er imidlertid mer komplisert dersom det er en frist i en bestemmelse uten en uttrykkelig preklusjonsvirkning som ikke er overholdt.
I NS 8406 punkt 3 heter det at en part som ikke varsler og svarer i samsvar med standardkontraktens bestemmelser, kan miste rettigheter og innsigelser etter norsk retts vanlige regler. Punkt 3 er en såkalt henvisningsbestemmelse. Det innebærer at den egentlig ikke har noen selvstendig betydning, og at den bare tydeliggjør at eventuelle konsekvensproblemstillinger må søkes løst i norsk retts alminnelige regler.
I mange tilfeller vil den ulovfestede passivitetslæren være den relevante rettsregel når en domstol skal vurdere om det skal få konsekvenser at en kontraktspart har oversittet en frist i en bestemmelse uten en uttrykkelig preklusjonsvirkning. For at den ulovfestede passivitetslæren skal komme til anvendelse, er det alminnelig antatt at det må foreligge særlige grunner. Det betyr at en fristoversittelse som hovedregel ikke medfører noen konsekvenser. Selv om dette er hovedregelen, må det alltid gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak.
Les også: Unngå økonomisk tap—strenge varslingsfrister i NS 8405 og 8407
Fra tid til annen erfarer vi at to parter har vedtatt at NS 8406 skal gjelde mellom dem, men at de gjentatte ganger ikke har overholdt fristene i standardkontrakten. Det kan skyldes at partene etter avtaleinngåelsen har ansett det som hensiktsmessig å gi hele eller deler av kontrakten en underordnet betydning. De har derimot kanskje ikke gitt hverandre uttrykkelig beskjed om dette. Et spørsmål som da kan aktualisere seg er om en kontraktspart likevel kan påberope seg fristene i NS 8406 som grunnlag for rettighets- eller innsigelsestap.
Domstolene har behandlet denne problemstillingen flere ganger etter andre NS-kontrakter, og det gjennomgående vurderingstemaet har da vært om partene har opptrådt på en slik måte at de kan sies å ha blitt enige om at standardkontraktens fristbestemmelser ikke skal gjelde eller om de har gitt hverandre rimelig grunn til å tro dette. I de sakene hvor det har vist seg å være tilfellet, har fristreglene ikke kunnet blitt påberopt som grunnlag for rettighets- eller innsigelsestap. Det samme synspunktet bør etter vår mening gjelde i relasjon til NS 8406.
Selv om det i de fleste tilfeller skal mye til for at rettigheter og innsigelser skal anses tapt etter NS 8406, er det viktig å være klar over at den som ikke overholder en frist alltid utsetter seg selv for en risiko for rettighets- eller innsigelsestap. Fristoversittelser er dessuten egnet til å skape konflikter mellom kontraktspartene, noe som blant annet kan hemme prosjektet og ødelegge for fremtidig samarbeid. For å unngå dette, er det viktig å være klar over hvordan du skal gå frem for å være samsvar med fristene i NS 8406 og skape gode rutiner for varsling.
Dersom du trenger hjelp til å klarlegge hvordan du skal gå frem for å være i samsvar med fristreglene i en standardkontrakt, få avgjort om en rettighet eller innsigelse er tapt, eller å etablere gode varslingsrutiner, bistår vi gjerne.