Hvordan unngår du som daglig leder å havne i et økonomisk uføre der underleverandørene reiser erstatningskrav mot deg personlig? Høyesterett har i flere dommer, blant annet i 2017 og 2021, pekt på sentrale fallgruver og viktige hensyn for at daglig leder ikke skal stå personlig ansvarlig når selskapets økonomi svikter.
Nedenfor får du en gjennomgang av hva som gjelder ifølge norsk rett, med fokus på hvorfor du bør være oppmerksom på regnskapsrutiner, lojalitetsplikt og insolvens. Eksemplene er hentet fra to høyesterettsdommer (HR-2017-2375-A og HR-2021-967-A), og gir praktisk veiledning for mellomstore entreprenører med ansvar for underleverandører.
Aksjeloven § 17-1 oppstiller en alminnelig culpanorm. Etter aksjeloven § 17-1 kan daglig leder personlig holdes erstatningsansvarlig for tap som forsettlig eller uaktsomt er påført en kreditor. Det betyr at du i prinsippet kan bli saksøkt av en underleverandør dersom selskapet ditt ikke kan betale, og du har forsømt pliktene dine i rollen som daglig leder.
Les også: Styreansvar kan medføre økonomisk ansvar
I den såkalte Ulvesunddommen (HR-2017-2375-A) hadde en underleverandør levert og installert utstyr til et verft, som så gikk konkurs. Underleverandøren reiste erstatningskrav mot daglig leder personlig. Høyesterett slo fast:
Dersom du ikke sørger for god nok regnskapsførsel, kan du risikere personlig ansvar i etterkant – nettopp fordi du ikke skjønte hvor dårlig selskapet sto økonomisk, og unnlater å varsle underleverandører.
Les også: Personlig og ubegrenset styreansvar—rettslige rammer og risiko
I en dom fra 2021 sto Høyesterett igjen overfor et erstatningssøksmål fra en underleverandør mot styremedlemmer (inkludert daglig leder) i et selskap som gikk konkurs. Her ble styringspersonen(e) faktisk frifunnet, til tross for at retten fant at det forelå pliktbrudd.
Høyesterett la vekt på at det reelle tapet ikke var økt, selv om nye fakturaer forfalt i tiden med dårlig økonomi. Selskapet hadde i praksis allerede betalt ned tidligere fordringer, og totalt sett var den utestående summen til underleverandøren lavere ved konkursen enn den hadde vært på et tidligere tidspunkt. Dermed konkluderte retten med at underleverandøren ikke led et faktisk økonomisk tap som kunne tilskrives det manglende varslet.
Selv om styremedlemmene/daglig leder hadde opptrådt uaktsomt ved å ikke informere om økonomiske forhold, var det ingen økning i leverandørens samlede krav frem mot konkursen. Uaktsomheten førte altså ikke til et ytterligere tap som underleverandøren kunne kreve erstattet.
For mange mellomstore entreprenører føles det urettferdig å skulle ha ansvar for selskapets økonomi ut over det selskapet selv kan dekke. Men disse dommene viser at norske domstoler setter en klar grense: er du som daglig leder i et selskap med svake regnskapsrutiner, eller lar dere være å varsle underleverandører om faktisk insolvens, kan du bli personlig ansvarlig.
Samtidig legger rettspraksis til rette for at du kan forsøke å redde selskapet hvis det fremdeles er håp. Poenget er at du ikke bevisst skal påføre kreditorene unødvendig tap, enten ved å motta nye leveranser uten sjanse til å gjøre opp, eller ved å “selektivt” holde tilbake viktig informasjon.
I praksis handler det mye om løpende, realistiske vurderinger av driften. Begrunn avgjørelsene dine, vær åpen med styret og sørg for at dere har tett dialog med regnskapsfører. Manglende rutiner – eller bevisst ignorering av problemene – er det første skrittet mot personlig ansvar.
Husk: God oversikt, ekte vilje til å redde selskapet og tidlig varsel til leverandører som risikerer å ikke få betalt, er ofte det som skal til for at domstolene ikke dømmer deg til å dekke tapet personlig.
Har du spørsmål om regnskapsplikt, varslingsplikter eller daglig leders juridiske ansvar? Ta kontakt med våre advokater med erfaring innen entrepriserett og insolvens - før situasjonen blir for vanskelig. Da øker du sjansen for en tryggere byggeprosess og sikrere leverandørforhold.