I større entrepriseprosjekter er det normalt flere kontraktsledd involvert, fra byggherre til hovedentreprenør til underentreprenør, og kanskje ytterligere en underentreprenør. I slike kontraktskjeder er det ikke uvanlig at hovedentreprenører inkluderer såkalte «back-to-back»-klausuler i avtaler med underentreprenørene. Nedenfor ser vi nærmere på slike klausuler og hva det innebærer for underentreprenørene.
Begrepet back-to-back har ingen fast definisjon i norsk rett. Ulike varianter av klausulen brukes, og innholdet og rekkevidden av klausulene må fastsettes konkret etter en tolkning av avtalen. Generelt er formålet med slike klausuler å skyve risiko og ansvar nedover i kontraktskjeden, fra hovedentreprenør til underentreprenør, og er en måte for hovedentreprenøren å begrense sin risiko.
Les også: Velg riktig NS-kontrakt til ditt entrepriseprosjekt
For å forstå back-to-back-klausuler er det viktig å skille mellom back-to-back på regelnivå og back-to-back på konsekvensnivå:
En generell henvisning til back-to-back i underentreprisekontrakten er ikke nok for at back-to-back-prinsippet skal gjelde både på regelnivå og konsekvensnivå. Innholdet i slike klausuler må spesifiseres og tilpasses i det enkelte kontraktsforhold.
Noen ganger ser vi at en underentreprisekontrakt inneholder en generell bestemmelse om at hovedentreprisekontrakten skal gjelde back-to-back i underentreprisen. En slik generell klausul kan være uheldig fordi det kan skape uklarheter om hvilke bestemmelser som gjelder i underentreprisen.
Reglene i hovedentreprisen må også tilpasses nedover i kontraktskjeden. Frister i hovedentreprisen kan for eksempel ikke uten videre speiles i underentreprisen. Her bør fristene nedover være kortere, slik at hovedentreprenøren skal kunne holde egne frister opp mot byggherren.
Ukritisk bruk av back-to-back-klausuler kan utgjøre en stor risiko for underentreprenører, og underentreprenører bør ikke akseptere en slik klausul uten å kjenne til innholdet i hovedentreprisekontrakten og hvordan underentreprisen påvirkes.
Dette kan for eksempel resultere i at en underentreprenør må betale dagmulkt som følge av en forsinkelse beregnet etter hovedentreprisekontrakten, som normalt vil ha høyere satser enn underentreprisen. Dermed vil underentreprenøren kunne bli påført et større tap enn det opprinnelig ble tatt høyde for med underentreprisekontrakten isolert sett.
Underentreprisestandardene (NS 8415, 8416, 8417) speiler og er tilpasset bestemmelsene i hovedentreprisekontratene (NS 8405, 8506, 8407). Dette kan sees på som en form for back-to-back på regelnivå, og det er anbefalt å bruke de tilhørende underentreprisestandardene for å sikre balanserte vilkår nedover i kontraktskjeden.
NS-kontraktene inneholder imidlertid ingen konkrete back-to-back klausuler eller veiledning for back-to-back-prinsippet. Ofte ser vi at back-to-back-klausuler legges til som tilleggsbestemmelser i de enkelte kontraktene. Da er det viktig å sørge for at klausulene er gjennomarbeidet, at det er tydelig hvilke bestemmelser som gjelder og at partene forstår hva klausulen innebærer – både på regelnivå og konsekvensnivå.
Back-to-back-klausuler kan være praktiske og nyttige i større entrepriseprosjekter, forutsatt at de er gjennomarbeidet og tilpasset. For hovedentreprenøren kan det være en fordel at risiko og ansvar begrenses, og en underleverandør vil kunne dra nytte av hovedentreprenørens forhold til byggherre og dennes krav på krav på fristforlengelse, vederlag etc.
Husk på følgende ved bruk av back-to-back-klausuler:
Nøkkelen til et vellykket entrepriseprosjekt er å ha en grundig og balansert kontrakt som bidrar til å unngå uforutsette kostnader og tap. Våre advokater kan kontrakter og entreprise, og vi bistår deg med å utarbeide eller gjennomgå deres entreprisekontrakter og eventuelle back-to-back-klausuler, slik at deres interesser ivaretas.