Aksjeloven slår fast at alle aksjeselskaper skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Dette kravet er grunnleggende og skal være oppfylt til enhver tid. Bestemmelsen får betydning for selskapets utbyttegrunnlag og samtlige kapitaldisposisjoner som selskapet foretar seg.
Som medlem av styret eller selskapets ledelse vil du kunne møte disse begrepene ofte, og det er avgjørende at du har forståelse for hva disse begrepene betyr.
Det er viktig å være klar over konsekvensene ved ikke å oppfylle kravene, da styre og nøkkelpersonell kan bli holdt personlig ansvarlig dersom selskapet ikke har forsvarlig egenkapital og likviditet. Dette gjør det essensielt for alle som sitter i styret å ha god forståelse av regelverket og dets praktiske anvendelse.
Hva betyr forsvarlig egenkapital og likviditet?
Egenkapital er kort forklart eiendeler minus gjeld. En viktig preseisreing er at det i aksjeloven siktes til selskapets reelle egenkapital, ikke den bokførte. Dette innebærer at du også skal ta hensyn til merverdier i selskapets eiendeler og forpliktelser.
Likviditet betyr betalingsevne og viser til selskapets evne til å kunne betale sine løpende utgifter som regninger, lønn, utviklingskostnader, skatt mv.
Når er egenkapital og likviditet forsvarlig?
Det finnes ikke et konkret svar på dette spørsmålet. Hver vurdering er skjønnsmessig. Forsvarlighetsvurderingen er en konkret helhetsvurdering av selskapets evne til å betale sine forpliktelser, som regel minimum 12 måneder frem i tid.
Les også: Hvorfor og hvordan foreta en verdivurdering av et selskap
Faktorer som påvirker vurderingen
Nevnte helhetsvurdering består av flere faktorer, der vurderingene hovedsakelig gjelder virksomhetens risiko og omfang, virksomhetens gjeldsstruktur og gjeldsomfang, samt hvilken fase virksomhetene befinner seg i.
Vurderingen omfatter altså risikoen ved og omfanget av virksomheten. Dette gjelder både generell markedsrisiko og eventuelt spesiell risiko knyttet til virksomheten. Hvis ditt selskap har høy risiko, vil du møte strengere krav til egenkapital enn selskaper med lav risiko. Virksomheter med uforutsigbare inntekter, høy kapitalbinding og som er sårbare for eksterne faktorer regnes ofte som høyere risiko enn virksomheter som kjennetegnes av stabile kundekontrakter, forutsigbare inntekter, lave faste kostnader og mulighet til raskt å tilpasse utgifter til inntekter.
En annen viktig faktor i helhetsvurderingen er forholdet mellom egenkapital, gjeld, gjeldens sammensetning og vilkårene som knytter seg til selskapets forpliktelser. Du kan ikke se på egenkapitalen isolert, men må også vurdere forholdet mellom egenkapital, gjeld, gjeldens sammensetning og vilkårene som knytter seg til selskapets forpliktelser.
Det tas videre hensyn til selskapets livsfase. Dersom selskapet er i en vekstfase etter oppstart kan det være forsvarlig å akseptere underskudd og synkende egenkapital i en overgangsperiode forutsatt at det er en realistisk plan for fremtidig lønnsomhet. Slike vurderinger må nødvendigvis bygge på dokumenterte og realistiske forretningsplaner som viser hvordan underskuddet skal snus til overskudd. Dette må være saklig begrunnet med konkrete tiltak og tidsfrister. Vekstfasevurderingen har sine begrensinger og kan ikke ukritisk benyttes i dårlige tider eller når selskapet finner det opportunt.
Styrets handleplikt—når må det handles?
Som styremedlem har du lovpålagt handleplikt. Dette er viktig å være klar over.
Handleplikten inntrer dersom en situasjon oppstår som gjør at selskapets økonomiske stilling ikke lenger kan anses som forsvarlig i forhold til virksomhetens risiko og omfang. Dette er en skjønnsmessig vurdering som styret må foreta basert på selskapets konkrete situasjon jf. over.
Dersom dette skulle inntreffe, må styret umiddelbart innkalle til styremøte for å vurdere hvilke tiltak som kan bedre selskapets økonomiske stilling. Dette kan være tiltak som kapitalinnhenting fra eksisterende eiere, salg av eiendeler, kostnadsreduksjoner eller andre strategiske grep. Dersom styret konkluderer med at det ikke finnes realistiske tiltak som kan gjenopprette forsvarlig egenkapital og likviditet, står styret overfor det vanskelige valget mellom frivillig oppløsning av selskapet eller å begjære det konkurs. Å ikke handle i en slik situasjon kan medføre personlig erstatningsansvar for styremedlemmene.
Les også: Styrets rolle og ansvar i et aksjeselskap—en oversikt
Konsekvenser ved brudd på reglene
Oppfyller ikke styret sin handleplikt etter §§ 3-4 og 3-5, kan styremedlemmer og/eller daglig leder, samlet eller enkeltvis bli erstatningsansvarlige.
Praktiske råd til styret
For at styret skal kunne foreta ovennevnte vurdering og beholde oversikten over selskapets posisjon, er det viktig at styret har/etablerer gode rapporteringsrutiner og at dialogen med daglig leder er god. Styret må få all relevant informasjon for å vurdere selskapets reelle økonomiske stilling. Dette er et ansvar styret har all den tid selskapet er virksomt.
Forsvarlig egenkapital og likviditet er et verktøy for å beskytte selskapet ditt
Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet er ikke bare en juridisk formalitet - det er et verktøy for å sikre selskapets langsiktige overlevelse og beskytte de med interesser i selskapet, ikke minst å sikre dekning overfor kreditorfellesskapet.
Som styremedlem eller daglig leder bør du sørge for at selskapet har systemer på plass for løpende å overvåke den økonomiske situasjonen. Ved tvil om selskapets økonomiske stilling er det viktig avklare de faktiske økonomiske forhold internt i selskapet å søke juridisk bistand tidlig.
Trenger du hjelp med vurdering av forsvarlig egenkapital og likviditet? Kontakt Magnus Legal for juridisk bistand.
