Den 15. oktober 2025 la Støre-regjerningen frem forslag til statsbudsjettet for 2026. Her får du en oversikt over endringene som gjelder for formuesskatten.
Regjeringen foreslår en ny og varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt med virkning fra og med inntektsåret 2026.
Hovedtrekkene i ordningen er:
Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue, som omfatter formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler, og næringseiendom i enkeltpersonforetak.
Det foreslås å ta i bruk en revidert modell for beregning av formuesverdi for bolig for å gi mer treffsikre anslag på markedsverdien, spesielt for de dyreste og rimeligste boligene.
Den oppdaterte modellen bruker ny teknologi og innebærer at verdiene beregnes innenfor flere, geografisk mindre og likere områder, men tar fortsatt hensyn til boligtype, størrelse og byggeår.
Samtidig foreslås det å oppheve overgangsregelen rettet mot eiere av boliger i kommuner som ble berørt av sammenslåingen i 2020, idet ny modell vurderes treffsikker også for disse.
Det foreslås å øke bunnfradraget fra NOK 1,76 millioner (NOK 3,52 millioner for ektepar) til NOK 1,90 millioner (NOK 3,80 millioner for ektepar).
Forslaget kan sees i sammenheng med endring av modell for beregning av formuesverdi for bolig, idet økt bunnfradrag gir lettelser til den gruppen som får økte formuesverdier på bolig.
Innslagspunktet for trinn 2 opprettholdes reelt, som tilsvarer en økning fra NOK 20,7 millioner (NOK 41,4 millioner for ektepar) til NOK 21,5 millioner (NOK 43 millioner for ektepar).
Beløpsgrensen for høy verdsettelse av primærbolig på NOK 10 millioner videreføres nominelt.
I tråd med tidligere stortingsvedtak om å halvere den kommunale delen av formuesskatten over to år, foreslås at satsen på formuesskatt til kommuner justeres fra 0,525 % til 0,35 % i 2026.
Satsen for formuesskatt til staten for formuer over bunnfradraget og inntil NOK 21,5 millioner justeres økes tilsvarende fra 0,475 % til 0,65 % i trinn 1, og fra 0,575 % til 0,75 % i trinn 2.
Endringen er provenynøytral, ettersom inntektsandelen av alminnelig inntekt til kommunene justeres slik at deres samlede skatteinntekter ikke påvirkes.
Det foreslås å endre bestemmelsen i skatteloven § 2-1 syvende ledd, slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge ved inn- og utflytting er om skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av 31. desember i inntektsåret.
Bestemmelsen slår i dag fast at plikten til å betale formuesskatt er betinget av at skattyter «bor i riket 1. januar i det år skatten fastsettes».
Dette ble lenge praktisert slik at det var tilstrekkelig for formuesskatteplikten at skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret, altså 31. desember kl. 24:00. I flere avgjørelser fra 2024 har imidlertid Skatteklagenemnda – i tråd med ordlyden – lagt til grunn at skattyter må være bosatt i Norge ved årsskiftet, som innebærer at personer som har flyttet 1. januar ikke har blitt ansett formuesskattepliktig det siste året de har vært skattemessig bosatt i Norge.
Endringen i bestemmelsen er derfor ment å rette opp en uheldig rettsutvikling og gi et mer konsistent regelverk.
Det er foreslått at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2026.
Departementet presiserer videre at skatteloven § 4-1 som angir tidspunktet for å fastsette formuens størrelse til «1. januar i skattefastsettingsåret» skal forstås som utgangen av forestående kalenderår, og at det vil bli vurdert å presisere ordlyden også i denne og andre bestemmelser.
Vi har lang erfaring med skatterådgivning til både bedrifter og privatpersoner. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål knyttet til skatt eller har behov for juridisk rådgivning.