Høyesterett avsa den 20. oktober kjennelse (HR-2025-2052-U) i en arbeidsrettstvist om oppsigelse, der spørsmålet var om arbeidstaker som saksøker, kunne utvide påstanden til å gjelde urettmessig oppsigelse i tillegg til erstatning etter åtteukersfristen. Vi har sett på kjennelsen og her er en kort oppsummering.
Det følger av arbeidsmiljøloven at fristen for å anlegge søksmål om usaklig oppsigelse er åtte uker etter oppsigelsen fant sted eller forhandlingenes avslutning. For erstatning for usaklig oppsigelse, er fristen 6 måneder for å anlegge søksmål.
Etter tvistelovens regler er det imidlertid anledning å endre påstand og påstandsgrunnlag under saksforberedelsen.
Saken gjaldt en miljøterapeut som arbeidet i en kommune fra 2009, og ble oppsagt 14. februar 2024 etter langvarige problemer med arbeidstid, fravær og tilgjengelighet. Hun saksøkte kommunen 14. august 2024 med krav om erstatning, men utvidet påstanden i forkant av rettssaken den 3. januar 2025 til også å omfatte krav om å få fastsatt at oppsigelsen var urettmessig.
Lagmannsretten hadde tidligere i saken tolket reglene slik at tvistelovens prosessuelle regler åpnet opp for å utvide påstandsgrunnlaget til og også gjelde usaklig oppsigelse. Dette selv om utvidelsen av påstandsgrunnlag var levert etter åtteukersfristen.
Høyesteretts ankeutvalg fant det klart at åtteukersfristen i arbeidsmiljøloven § 17-4 første ledd også gjelder for utvidelse av påstanden til å omfatte krav om urettmessig oppsigelse. Høyesterett peker også på at det ville være altfor lett å omgå åtteukers-fristen hvis man kunne starte med et erstatningskrav innenfor seks måneder, for så å utvide saken til å omfatte krav som har kortere frist.
Avgjørelsen bidrar til å slå fast at åtteukersfristen for søksmål om urettmessig oppsigelse er absolutt, og at reglene om utvidelse av påstandsgrunnlag i rettslig prosess, vil i slike tilfeller omfattes av søksmålsreglene i arbeidsmiljøloven, ikke tvisteloven.
Spørsmål om dette, ta gjerne kontakt.